Urbane omgivelser skaper spontanitet og kultur. Det beriker regionen og gjør Bergen attraktiv. Studenter fra resten av landet – og utlandet – tiltrekkes av steder der en kan få gode opplevelser og ta del i samfunnet gjennom underholdningsindustrien.

Kultur og kreativ næring er i en særstilling i samfunnet. Gjennom pandemien har det vært en særlig skadelidende del av næringslivet og det har synliggjort behovet for at bransjen og kulturdepartementet må snakke bedre sammen. Ny kulturminister gir oss muligheten til å gjøre vedkommende kjent med Bergens rike kulturliv gjennom Bergen Næringsråd, hvor vi kan være et bindeledd mellom politikerne og bransjen. Både i forhold til at midlertidige tiltak treffer på rett plass til rett tid, men og at veien blir kortere fra skisse til gjennomføring.

Utdanning, urbane miljøer, kreative mennesker og nyskapende idéer vil skape en god kulturby der en kan få unike opplevelser, tiltrekke seg mennesker og kompetanse innen alle næringer. Det er også en viktig pådriver for å skape mer mangfold.

Ekspertgruppe Kultur og kreativ næring omfatter aktører fra musikk, film, design, multimedia, dans, teater, billedkunst, museum, event, spill m.m. Særlig innen musikk og film har Bergensregionen markert seg på verdenskartet, og dette baner vei for videre utvikling.

EG Kultur og kreativ næring har knyttet til seg bærekraftsmål nummer 11 – bærekraftige byer og samfunn.

• Gjøre Bergen til en JA-by for kreative næringer.
• Samarbeide med utdanningsinstitusjon om kreativ industri.
• Legge til rette for samarbeid
• Pådriver for nyetableringer av produksjons- og fremføringslokaliteter.
• Løfte og synliggjøre de kreative næringene samt prosjekter

• Ny strategi for kommende 10 år
• Ny ringvirkningsanalyse
• Konsekvenser av korona og tilskuddsordninger
• Samlokaliseringsprosjekter (Spillteknologisenter, musikkarena m.m.)
• Styrke filminsentivordningen
• Synliggjøre suksess-historier og nye talenter.

• Regionsreformen
• Bachelorprogrammet «Creative Industries Management»
• Ny ringvirkningsanalyse
• Løfte og synliggjøre
• Koronasituasjonen

En av de store taperne i kulturbransjen i 2021 har vist seg å være «det frie feltet». En rekke utøvende kunstnere har en organisasjonsform som ikke viser seg å være kompatibel med de tilskudds- og kompensasjonsordninger regjeringen har lansert. Et viktig poeng for oss i koronasituasjonen er å synliggjøre behovene for det frie feltet, som i stor grad består av enkeltmannsforetak og freelancere. Der de nasjonale tiltaksordningene ikke treffer, er en avhengig av et godt samarbeid med kommunen for å synliggjøre hvor skoen trykker.

I kronikken «Det store mørke kulturhullet» som vi publiserte i Bergens Tidende i mars 2020, fryktet vi hjelpen ikke ville komme til rett sted til rett tid og at dette kunne få alvorlige konsekvenser og kompetanseflukt i bransjen. Frykten har vært berettiget, når en skal åpne opp er tilgangen på faglig spesialkompetanse mangelvare, fordi mange allerede har byttet bransje. Dette er et stort tap, og et vi må jobbe for å begrense.

Ordningene til de som allerede er helt eller delvis offentlig finansiert har truffet, men kampen mot brå nedstenginger tærer på bransjen, som er blant dem som tar støyten gang på gang. Det har vært viktig å synliggjøre dokumentasjonen som viser at smitten for Korona oppstår i større grad i hjem fremfor i kultur- og utelivsbransjen.

Det er likevel imponerende å se hvor tilpasningsdyktig kulturbransjen har vært i forhold til smittevernstiltak. Her viser en resolutt løsningsorientert handling, noe bransjen bør berømmes for. Til gjengjeld ber bransjen om forutsigbarhet i forhold til nedstenging og næringsforbud i form av at pakker for likviditet, kompensasjon og tilskudd kommer samtidig som forholdene endrer seg. Da kan man i større grad unngå krisetilstand i den enkelte bedrift.